Noen ganger er det greit å lyve mot seg selv

Jeg har satt meg et mål om å få denne bloggen til å vokse seg større og bli til noe. Jeg har for pliktet meg til å holde på i minst tre år før jeg endrer noe vesentlig. Jeg skal holde på med dette selvom det ikke skjer så mye og veldig få er interessert. Nå er jeg i startgropa og føler på motstand. Jeg satte meg som nyttårsforsett at jeg skulle poste minimum annen hver uke og jeg vet det har gått over tiden. Likevel jeg drøyer jeg. Jeg skyver skrivingen foran meg og jeg har ikke lyst.

Når en har satt seg et mål så må vi bare regne med at det oppstår motstand mot å gjøre det som er nødvendig for å komme dit. Hvordan komme over det? Jeg har hørt på podcasten til Chris Williamson i samtale med Orian Taraban og får noen morsomme tips. Det sies at Victor Hugo gjorde en avtale med en tjener om at tjeneren skulle komme inn til han tidlig om morgenen, fjerne dyner og låse han inne i et kaldt rom. Så måtte han være der inne til han hadde skrevet 3000 ord som han førte under døra så tjeneren kunne se hva han hadde gjort. Først da kunne tjeneren føre nøkkelen under døra slik at Victor Hugo kunne åpne døren. Flere bøker skal visstnok være skrevet på denne måten.

De færreste av oss har tjenere som kan hjelpe oss på denne måten. Men det er et poeng å juge litt for deg selv. Chris Williamson forteller om en forfatter som gjør en avtale med seg selv hver morgen. Han skal kun lese gjennom det som ble skrevet i går. Så begynner han å rette litt på det han gjorde også tenker han at det er jo greit å skrive noen ord. Og så er skrivingen i gang.

Dette er lureri, men det gjør at prosessen starter. Og da er det greit å lure seg selv.