I forje blogginnlegg skrev jeg at det er nødvendig med en strategi for å klare målene man har satt seg.

Det er ikke bare å satse på selvdisiplin. Våkne opp en morgen å tenke: »nå har jeg bestemt meg for å slutte å røyke. Da slutter jeg i morgen og forvente at det holder». Det skal komme stunder hvor dette er tungt, hvor motstanden skal vise seg og lysten til å falle tilbake på gamle vaner vokser seg stor. Da gjelder det å ha en plan og en forståelse for hvordan atferd fungerer.

Tre-term-kontingensen beskriver byggestenene i en atferd.

A – B – C

Foranledning – respons – konsekvens

Et eksempel kan være at du ser en røykpakke (foranledning) som gjør at du tar en røyk(respons) og konsekvensen er et velbehag når røyken inhaleres som igjen forsterker trangen til å ta en røyk når en ser røykpakken. Det finnes mange måter å påvirke atferden (i dette tilfelle røyking) ved å endre på foranledningen og konsekvensen. Dette kommer jeg til å skrive mye om, på forskjellige måter. Dette er grunnleggende for atferd. Det er rundt dette prinsippet mye av strategien for endring kan legges.

Eksempler på dette kan være hvis du ønsker å slutte å røyke sa kan du fjerne foranledningen ved å kaste alle røykpakker som du har liggende. Slik unngår du at selve pakken blir en oppfordring om å røyke. Om du klarer å holde deg røykfri en stund vil den umiddelbare konsekvensen av å røyke bli negativ i form av vond smak i munnen og generelt ubehag rundt det å røyke. Kanskje blir det som tidligere var behagelig etter en røykepause bli litt overveldende.

Slik kan foranledning og konsekvens endres slik at det blir enklere å endre vaner. Dette kan det være greit å ha i bakhånd når motstanden melder seg og trangen til å falle tilbake på det vante melder seg.