Første blogginnlegg på veldig lenge

Nå er det veeeldig lenge siden siste innlegg. 2014 var siste gang. Jeg har ingen anelse om hvorvidt noen av mine gamle abonnenter får varsel på e-post. Hvis noen der ute får så skal jeg ha en veldig kort oppsummering av hva som skjedde. I 2014 fikk jeg brystkreft og tok da umiddelbart en pause fra bloggingen. Jeg hadde ikke noe ønske om å være en kreftblogger og jeg var helt tom for energi og kreativitet. Etter kreftdiagnosen tok jeg mastergrad i atferdsvitenskap og har etter det tatt det ganske rolig. Har sovet, jobbet, trent, spist og det siste året har jeg etablert en fast rutine for meditasjon.

Nå har jeg fjernet alle gamle blogginnlegg og har også endret navnet på bloggen til bare å hete endringsbloggen. Jeg har alltid vært interessert i dette temaet og da navnet var ledig som domene tok jeg det. Det handler om å starte på nytt. Det er så lenge siden jeg skrev innleggene og jeg har kommet videre i livet. Så selvom temaet i bloggen alltid har vært endring har jeg gjennom atferdsanalysen fått en vitenskapelig tilnærming til endring. Det betyr at jeg kan skape innhold på et helt annet nivå enn det jeg gjorde tidligere.

Bloggen kommer til å ha et atferdsanalytisk perspektiv og jeg ønsker i utgangspunktet å skrive om alt som atferdsanalyse kan brukes til. Men, det blir likevel et fokus på minimalisme og hvordan vi kan få et enklere liv. Noe av det første jeg skal skrive om er et selvendringsprosjekt som jeg har gående. Jeg kommer til å jakte på målbare prosjekter som er enkle å gjennomføre. Men, jeg er også en person som er opptatt av samfunnet rundt meg og ønsker derfor å skrive om atferdsanalyse i et litt større perspektiv. Strukturen i atferdsanalyse gjør det mulig å innføre tiltak som kan evalueres i etterkant. Endring på samfunnsnivå er et spennende tema som jeg må innom fra tid til annen.

Jeg er en dame på 52 år som har en samboer to døtre på 23 og 17 år. Jeg har en Bachelorgrad i Psykologi og en Mastergrad i atferdsvitenskap. I en årrekke har jeg jobbet som miljøterapeut i en bolig for utviklingshemmede. Det var gjennom den jobben at jeg først oppdaget atferdsanalyse og det var der jeg først observerte at det er et verktøy for varig endring. Senere har jeg sett dette i flere sammenhenger. Dette ønsker jeg å formidle videre. Jeg har et behov for å være skapende og mest i form av å skrive. Det å manifestere konsepter som finnes i hodet mitt er en nødvendighet for meg, noe jeg må gjøre for at livet skal oppleves som meningsfullt og godt. Ellers har jeg levd et liv med oppturer og nedturer og har derfor lett etter verktøy for mestring. Jeg har forsøkt mange endringstrategier og har gjort mange feil før jeg har kommet hit. Atferdsanalyse fungerer. Det er grunnen til at jeg er så lidenskapelig opptatt av det.

Legg igjen en kommentar